Vanligvis synes jeg det er gøy å bake kaker og leke på kjøkkenet. Det har det vært veldig lite av i høst. Nytt hus(!) uten oppvaskmaskin(!!) setter sitt preg på lysten til å oppholde seg på kjøkkenet. Så da julemessa skulle ha årets karamellpinner, tok jeg like godt med meg niese og svigermor på skolekjøkkenet og hadde storbaking! Slitsom dag, men det gikk unna. Flinke var vi, herlig lukta det og deilig smakte det! (Var forresten innom skolekjøkkenet mange dager senere, og lukta satt godt i!)
Vet ikke om det viktigste med karamellpinnene mine er smaken eller innpakninga, for sistnevnte får jeg litt skryt av. Og da jeg leverte karamellpinnene til julemessa på torsdag, så sa de:” Nei, se her kommer hun med de søte pakkene sine!” Det er jo hyggelig, for jeg syns det er stas å lage fine pakker! Satser på at innholdet er like bra som innpakninga!
Baking av karamellpinner betyr i alle fall at julen nærmer seg!
